Den første gruppen fra VS startet kl 08:20. Vi hadde det fina veret! Lett overskyet med fare for regnbyger. Med konkurransenervene på topp gikk starten fra Egersund som en drøm. Tendenser til kø de første km fra start økte bare stressnivået noen hakk, såpass mye at noen begynte å rope; hold høyre!
Med vinden på laget så tråkket vi oss oppover mot Brusand camping etter å ha syklet gjennom fint kupert terreng på grus og asfalt. For en herlig følelse å komme ut mot det åpne havet hvor bølgene slo mot de hvite sandstrendene. Etter dette gikk turen opp mot høg Jæren gjennom et lite terrengparti som bestod av kulturbeite og skog. Var noen seige bakker før vi var på toppen. Der på toppen åpnet hele Jær-landskapet seg.
For en fantastisk utsikt! Så var det bare å renne ned til Varhaug så raskt som g-kreftene virket. Her var det bare å nyte pausen. Videre forbi Varhaug så syklet vi forbi Hå gamle prestegård. Strender av kulesteiner med frisk salt havluft 40 meter fra sykkelstien fikk meg til å tenke; dette er Jæren på sitt beste.
Litt lenger nord kom vi til Orre, her kom også en tanke til meg mens vi syklet mellom nygjødslede sletter; fytt i grisen for en stram lukt. Med to gode magedrag så forsvant lukten og jeg kunne igjen fokusere på syklingen. Rett nord for Bryne sto det også i år en motbakke, like bratt som i fjor. Her var det bare å være sta, legge kjede inn på ”Pyseskiva”(det minste tannhjulet på fremre skiva)og tråkke som bare det.
Jeg fikk forresten en kake på vei opp bakken. Ikke det lureste å spise når pulsen er i 190. Etter den store bratte bakken var det småkupert resten. Som alltid er det godt å komme i mål, med velkomst komité som sitter klar på kaien.
Richard var så heldig å se på hovedpuljen fra VS som startet kl 1200 fra Egersund.
Jeg sto på Bryne før den store stygge bakken for å motivere noen med et lite stykke Norge. Jeg måtte rope navnet til hver person eller Heia Vassbakk & Stol!! For at de skulle oppdage meg. Tunnel syn er veldig utpreget blant slitne syklister.
Førsten (Richard Kvalevaag)
Det har gått vel 14 dager og såra begynne å lega seg og eg klare å snakka om det igjen. Låra er ikkje så ømme lenger og leggene begynner å respondere som normalt igjen. Lørdag 9. juni begynte veldig bra. Eg plukka opp skyteguttane Dagfinn,Olav Andre og Kenneth på Bygnes, Espen på Avaldsnes og stikningslaget Tomas og Geir Åge på Aksdal. Så kjørte me på ferja og koste oss. Kaffi, is og sjokolade. Motet var på topp og hjernen klarte enda å fortrenge det som skulle skje. Me plukka opp resten av skytelaget, Morten, på Randaberg , mens resten av stikningslaget, Marita og Jarle i lag med borelaget, Lars Erik sto på Tjensvoll og venta i spenning. Det blei en kjempe fine tur nedover Jæren. Kaffi i koppen, latter i bussen og gode kollegaer. Innom Undheim og henta Teamsjåføren Norleif, og satte kursen for Egersund igjen (den hersens byen så ligger så himla langt sør forbi Sandnes). Det var først når Norleif kom og begynte og rota med startnumrene og gi gode velmeinte råd at stemningen blei litt mer nervøs. Dagfinn ble tålig (han blei faktisk tålig) og ga seg ikke før han hadde fått telefonnr til Norleifen ” bara i tilfelle altså”. Magen begynte å slå seg og realiteten begynte og tårna seg opp. Etter å ha svingt av mot Egersund sentrum er alle i heilspenn og 100 % fokusert om oppgaven.Lars Erik og skytelaget blir enige om at trusa trenge vi ikke ha på under sykkel buksa. (Det øker bare luftmotstanden), og Lars Erik mente at han var så nervøs at han ikke trengte håndkle for og skifta heller. Dagfinn måtte på do.
Vel rigga på syklene så var det å komme seg inn på startområdet. Tima og tilrettelagt, pulja vår starter om 5 min. Vi sto der i kø akkurat som sauer og leita nervøst etter ein utvei. DA ringer Richard. Hei koss går det eg er fremme eg nå! Er der INGEN så kan ta den kvalavågsbuen og dyppa han i kaldt vatn!!.Jaja vi starter. Stikningslaget ,skytelaget og borelaget stikker avgårde som ville dyr. Jarle må stoppe og justere litt på sykkelen sin, så vi får oss en tidleg og velfortjent kvil (etter ca1 km.).Vi hiver oss videre og alt går urovekkende bra, er litt på offensiven og forsere i feltet. Høyrer med tilfredshet at Jarle hiver minst like mye etter pusten som meg.
Etter 4.5 mil (halvvegs): finner vi Tomas. Han har begynt med kramper og har roet tempoet litt.
Etter 5 mil (4 mil igjen):Jarle er frisk og fin og stikker Tomas blir og hvis han har kramper så har eg meir.
Resten av løpet. (4 mil): Grusomme greier, må av syklene 5 – 6 ganger og kna opp beina og alle som vi har syklet forbi tidligere sykler forbi oss igjen. Det er hardt å være mann!.Når eg er sikker på at me har 1 km igjen sitter der en kar inni skogen og rope ”Kom an bare 1 mil igjen”. Tulle du! Nedtur! Verden er brutal.
1 km før mål: Helane henger oppunder sete og eg må av igjen og vett ikke å få løyse opp beina , 100% knytning. Tomas klare seg over siste bakketoppen og forsvinne med et medfølende vink mens jeg står i grøfta og knar så akslene svir.
I mål: Øredøvende jubel, Alle står og vente bare på meg. Fineste jenta jeg har sett er na Reidun (og Trygve Egil) som smile og vinke til meg. Mens jeg bare tenker på en ting: ”Alt for mye folk til at jeg kan hive sykkelen på sjøen her”! På kaien ved VS og Skanska båten til Bjørn og Gro er der godt lag. Gjennomgang av løpstider og taktikk, trøst og hån og kalde pølsa i brød.
Neste år: Alt er glømt vi stiller til start og tar samme leksa om igjen å oppfordre alle i VS til å bli med. Det var en fin tur 🙂
Hilsen Sisten (Jostein Ytreland)
Første pulje:
Richard Kvalevaag
Ole Bent Nese
Hovedpuljen:
Geir Åge Miljeteig
Morten Håland
Lars Erik Gjertsen
Marita Hognaland
Tom Skjæveland
Kim Ivan Holmen
Kenneth Knutsen
Olav Andre Hansen
Dagfinn Tyse
Jarle Nes
Espen Nordal
Tomas Birkeland
Jostein Ytreland
Resultatene finner du på: http://results.ultimate.dk/smartres/?eventid=1005#box_results_header_anchor